- Dette er ingen villmannsidrett
Svenske vannskiklubber har langt bedre treningsforhold enn sine norske kolleger.
- Vannski blir definert som en båtsport, men det er utøveren bak som er i aksjon. Dette er ingen villmannsidrett. Vi driver meget seriøst, sier Roy Olsen.
Han har vært med i en årrekke, både som aktiv og trener og båtfører for en av Norges største vannskitalenter, 18-årige Christer Antonsen.
Av rundt 20 vannskiklubber i Norge er det kun fire av dem som har tilgang til eget vann. Blant de få privilegerte er Enebakk Vannskiklubb i Akershus.
- Interessen og velviljen på departementsnivå må bli en helt annen enn i dag. Vi har riktignok fått regulert to kvadratkilometer til vannskikjøring, men generelt er det de færreste som blir bevilget dispensasjon, mener han.
På den andre siden av kjølen nyter sporten stor anerkjennelse. Der deles det ut myrvann til klubber som er på jakt etter et sted til trening og konkurranser.
- I Norge virker det som om man ser problemene før mulighetene. Svenskene, derimot, har en helt annen filosofi. De lar ingenting være uprøvd, mener Olsen.
Hele 72 klubber hos «söta bror» disponerer eget vann ved sitt tilholdssted.
- Det er nesten en skam at fasilitetene ikke er bedre enn i dag. Det kommer utøvere fra både Asker, Bærum og Oslo til Enebakk for å trene hos oss, sier han.
